Gullkorn fra barnemunn

Skrevet av Espen Robsahm Kjørven

Vesle-Gunnar var med bestemoren sin i kirken. Dette var noen titalls år siden nå, og Vesle-Gunnar hadde fått sin første månedslønn; Hele fem kroner!
I Kirken ble det preket om Afrika og dets innbyggere, om barn som ikke fikk rent vann, og om dagens kollekt, som skulle gå til nettopp disse barna for at de skulle få rent vann og skolegang.

Vesle-Gunnar så på bestemoren og spurte; «Hvor mye koster det for at et barn skal få rent vann?». Bestemoren svarte at for at ett barn skulle få rent vann ville det koste omlag ti øre.
Vesle-Gunnar så på pengene han hadde fått og spurte; «Så hvis jeg gir én krone i dag, hvor mange barn vil få rent vann da?». Bestemoren svarte at for en krone ville ti barn få rent vann.
Vesle-Gunnar veide nå pengene sine i hånden og spurte; «Enn hvis jeg gir to kroner da?». Bestemoren svarte at for to kroner ville tjue barn få rent vann.

Vesle-Gunnar så på pengene sine, så på bestemoren og spurte; «Enn hvis jeg gir alt jeg har da?». Bestemoren smilte og svarte «Da kan du forandre verden».

Sykler

Skrevet av Espen Robsahm Kjørven

En gang i tiden dro noen afrikanske menighetsledere på besøk til en menighet i England. Da besøket nærmet seg slutten og avskjedens time var kommet ble de spurt av sine britiske brødre om det var noe disse kunne hjelpe dem med i deres arbeid i Afrika. De afrikanske mennene tenkte seg om en stund og svarte så at de gjerne kunne tenke seg noen sykler. Litt overrasket over dette svaret svarte britene at selvsagt skulle de skaffe dem sykler.

Britene ble så spurt om det var noe de trengte der i England, og svarte så at det var nok ikke noe de trengte som ikke afrikanerne trengte mer selv. Afrikanerne så da på hverandre, og erklærte følgende: «Mine herrer, i så fall trenger vi ikke syklene deres heller».

Det var nok ikke afrikansk stolthet, men heller vissheten om at i arbeidet for fred og frihet i Afrika er det ikke penger og velstand som må til, men kjærlighet og håp. Dersom en nordmann tror at han har alt å gi Afrika og ingenting å få... Har han ikke sett Afrika slik vi har sett det de siste ukene.

Mitt møte med slummen

Skrevet av Espen Robsahm Kjørven

I morgentimene mandag den 5. februar ble klassen delt i to og sendt til hvert sitt slumområde i byen Nairobi. Selv ble jeg sendt til den som i dagligtale blir kalt St. John's, pga hjelpearbeidet som blir gjort der.

Allerede mens vi ble vist rundt i slummen ble jeg lammet av motstridende inntrykk. Først blant disse kan vel heten og lukten nevnes. Mange steder i slummen lå søppel strødd langs gatene og varmen fra sola gjorde sitt for å gjøre dette ubehagelig for oss fra det mer eller mindre duftfrie, sterile Norge. Ved siden av dette var boforholdene nedenfor min antatte minimumstandard. Husene så ut til å være snekret sammen av papp og leire og mennesker spiste frokosten sin ute i gata.

Likevel, samtidig som jeg så dette, så jeg også det som skapte alle disse motsetningene i meg; menneskene SMILTE. Ikke bare med munn, men med øyne og kroppsspråk. Disse menneskene så faktisk ikke bare ut til å innfinne seg med sin plass i livet, men endatil være ganske så fornøyde.

Vi blir lært opp til fra vi er små å mene at materiell velstand ikke er alt her i verden, likevel går det altså nå opp for meg at et menneske i Nairobislummen faktisk kan være mer fornøyd med hvordan livet arter seg for dem enn gjennomsnittsnordmannen vil bli på noe punkt i livet.

Jeg tror følelsen jeg ser og opplever, er håp.

Disse to dagene, mandag og tirsdag, har vi jobbet i to slummer. Gruppa ble delt i to hvor den ene skulle jobbe på St. John's og den andre på Koch FM. Jeg ble selv sendt til Korogocho, hvor radiostasjonen var. Historien bak er noget lang, men kort og godt, så er det en radiostasjon laget av lokale ungsommer, som har sommål å hjelpe slummen deres gjennom musikk og ulike programmer, som f.eks. kvinnenes rettigheter i samf. osv.

Det var veldig intr og spennende, men jeg tror mange kanskje følte at det hele var lit uvirkwlig. Å jobbe i en slum er noe helt spesielt. Vi kunne blant annet ikke gå alene, for da kunne alt mulig skje. Men respekterte beboere ikk rundt med oss og lo oss ta bildene vi trengte.

~~Torill~~

Coca Cola, æsj og bæsj!

” Nå er jeg s ”Driiiiiitt” lei av Coca Cola. Det ska visst være bra for magen, men det har jeg ikke merka noe til for å si det sånn! Vent litt jeg må stikke p do! ............... ”
Ja ja. Pelin savner Pepsi Max (og Thomas)...

- Elin -













foto: T. Sørsandmo

Såre fingrer...

Torill har som mål å utsette fingrene sine for seriøs smerte. Oppskriften er enkel. Første fase gikk ut på å slå mais slik at hun fikk fire blemmer som det gikk hull på. Deretter utsettes sårene for god afrikansk bakterieflora slik at de blir litt rennende og ømme. Deretter tvinger Ivar henne til å holde hendene i uutoldelig varmt vann med såpe for å stoppe infeksjonen. Siden denne kuren var effektiv og sårene fikk fin skorpe måtte Torill finne på noe nytt. Svaret ble en taxidør, en dyrlege og Fanny. Nå går hun på smertestillende og har to fingrer teipet sammen og venter på at neglene skal dette av.

- Ivar -

foto: Elin Melnes

Møte med Mr. og Mrs. Mully

Rett før avreise var vi så heldige å møte ekteparet Mully som vi alle er blitt så veldig imponert over. I tillegg til sine 6 kjødlige barn har de adoptert over 1600 gatebarn. I dag har de 1287 barn som de forsørger. Resten har fått seg utdannelse, jobb, giftet seg eller flyttet tilbake til der de kom fra for å hjelpe sin tidligere familie.

- Ivar -

foto: I.Barane

Fotoshow

Fredag kveld var underholdningskveld sammen med alle barna. Under svingende rytmer, hundrevis av dansende og syngende barn ankommer vi møtelokalet. Barna underholder vekselvis med korsang, band, dansoppvisning og til slutt et imponerende opptrinn av karategruppa. Og alt foregår ” in the name of Jesus”.

For barna var likevel kveldens høydepunkt da vi viste dem 360 av bildene vi hadde tatt av dem de siste dagene. Latterbrølene og kommentarene satt løst og til tider var lydnivået så høyt at vi var redd taket skulle lette.

- Ivar -




foto: I.Barane

Med livet som innsats!

Kl 0600 am stod fem barske nordmenn, Elin, Fanny, Espen, Lise og Torill klar for anmarsj med sandaler og diarè. Moony Mountain skulle bestiges! På ”african time” skulle hele turen ta 3 timer....... Vel, vi følte oss som fem fjellgeiter i noget hopp-kryp-klatre-terreng. Men toppen nådde vi og godt var det! Da vi var vel oppe fikk vi et liv-død dilemma. Skulle vi hoppe over en ca 7 meter dyp kløft og så klamre oss til steinveggen, eller føle oss litt tryggere der vi stod? Mens Espen utfordret døden satt jentene og slukket tørsten. På veien ned de bratte fjellveggene ble det både sunget ”Highway to Hell” og ”Killing me softly”. Men vi var alle stolte og storfornøyde da vi, fem timer senere, i 35 grader og sterk sol, var vel tilbake på Mully’s og fikk servert frokost.

- Torill -

Galskap på fjelltoppen!

foto: Espen Sjørven(øverst)
Fanny A. Jacobsen

En hundetur...

Før frokost gikk Charlotte, Evy og Silje en tur for å ta bilde av arbeiderne på åkrene. To av leirens hunder tok følge med oss. Etter en stund mistet vi stien og endte opp midt i en maisåker. Hundene ble etter hvert veldig ivrig etter å leke med maisplantene og begynte å ødelegge dem. Dette var kjempeflaut. Vi visste ikke hva de hette bortsett fra at en av hundene hette Baloo. Derfor gikk vi gjennom alle navnene vi viste fra Disneyfilmer uten store resultater. Arbeiderne ble ikke blide da de så hva hundene hadde gjort. For å ikke gå tilbake å ødelegge andre åkrer gikk vi en annen veg. Til slutt viste vi ikke hvor vi var. Siden vi enda ikke har fått den afrikanske slengen på engelsken vår var det heller ingen som visste hvor vi skulle. Til slutt så vi bussen vår og da var vi bare rett utenfor inngangen...

- Charlotte -




foto: Lisa Nilssen

Quiz nr 3!

Nå kommer de fortløpende:)



3: Hva er det som kommer ned av treet?

Her får dere ikke alternativer:)
Use your imagination!

foto: I.Barane

Fotball for alle (med kondis)

Fotball i 35 grader var noe vi alle så litt mørkt på, men utfordringen måtte vi jo ta. Motstanderne varmet opp med å løpe rundt banen mens vi følte for å spare kreftene til selve matchen. Etter ca 30 min ble laget vÂårt i fåtall da noen falt sammen i skyggen. Espen, Elin og Torill løp og løp men disse barna var raske på foten. Til tross for hjelp fra de lokale gutta, vant det lokale jentelaget 5-3. Gøy var det!

- Torill -

foto: I. Barane

Devotion

Hver kveld på MCF har de devotion; en kveldsamling hvor ungene synger og ber. Kvelden etter vår ankomst p MCF var vi på devotion for ungene opp til 14 år. Ungenes sangstemme og rytme er så imponerende. Det var rene konsertopplevelsen! Norske barnekor kan ha noe å lære her. Selv måtte vi opp på scenen for å presentere oss og fortelle hva vi var her for. Hver av oss sa navnet sitt og hele salen gjentok det. P slutten av samlingen ville alle ungene ønske oss velkommen som de gjorde ved å ta oss i hånda. Det var en svær ungeflokk som håndhilste på oss. Nærmere følelsen av å være superstjerne kommer vel neppe igjen.

- Lisa -

foto: I. Barane

Kvinnene med jernrøret..

Mens Ivar lærte våre kenyanske venner basis i foto, ble vi satt i arbeid. Arbeidet besto av å få maisen av kolben. Hemmeligheten var rett og slett rå muskelkraft. Dette endte med store vannblemmer i hendene, siden ingen av oss er vandt til å slå med jernrør. Dagen etter var vi bare tre stykker igjen som kunne arbeide...

- Fanny -


Espen vil legge til noen ord:

Slike kvinner vil Norge ha! Jeg vil uttrykke høyaktelse for alle jentene som arbeidet hardt i timesvis. Torill fikk noen mer eller mindre betente sår på hendene for jobben, og bør dertil tildeles ære. Det samme gjelder Charlotte som arbeidet tross ryggplager, Evy Mari som arbeidet tross en lunefull migrene, og Lisa og Elin som holdt tempoet oppe selv om magen ikke samarbeidet. Selv erkjenner jeg å ha blitt satt totalt i skyggen av mine feminine motparter. Dette tildels fordi jeg fikk stygg behandling av stokken jeg selv ble tildelt (takk til Fanny som overtok da huden på hendene sa takk for seg), tildels fordi formen dagen derpå var for skral til at jeg var i stand til å bidra noe ytterligere. Slaget er tapt, men kjønnskrigen er ikke vunnet!

- Espen -


foto: Charlotte Baann

Fotokurs!

10 kenyanske ungdommer deltok på et to dagers innføringskurs i foto. Noen hadde aldri tatt i et fotoapparat mens andre hadde prøvd seg litt på forhånd. Iveren fikk noen av de andre jentene merke neste morgen da de ble vekket grytidlig av våre afrikanske venner som da skulle ut å ta bilder under de beste lysforholdet(kl 06.30). Da hadde de i alle fall skjønt noe fra undervisningen.

- Ivar -



foto: Marthe K. Karlsen

Oisann!

Da vi ankom Mully's, fikk vi vite at vi ble noe flere i gruppa. Det endte altså med at vi nå er 20 stk i flokken; halvparten norsk, halvparten kenyansk. Men det går nok bra:)

-Global mission -

Quiz nr 2:

Okei, nå får dere et nytt spørsmål, og man kan enda svare på tidligere spm, helt til vi ankommer Oslo den 15:)



2: Hva har skjedd med foten til Charlotte?

a)hun har malt seg selv for å hedre masaiene

b)asfalten i Nairobi var ikke helt tørr

c)hun dusjet med sandaler på



- Global mission -

foto: Silje Andersen

Mully’s Childrens Family (MCF).

Etter noen dagers rekreasjon i Nairobi gikk turen videre til Mully's Children Family, en organisasjon startet av Mr og Ms Mully som tar inn trengende barn til et hjem, en familie og en utdannelse. Kort og godt; et liv.
KN's støtte til dette prosjektet ligger tungt i prosjektets fokus på å forebygge HIV/AIDS-spredning i slumområdene i de omkringliggende bystrøkene, men hele prosjektet skal dekkes fotomessig, og Bjerkely og M.C.F. vil forhåpentligvis virke hånd i hånd de følgende dagene.

- Espen -





foto: T.Sørsandmo

KN-møte!

Denne uken begynte med at vi møttes på KN sitt hovedkontor her i Nairobi. Her fikk vi møte fem av de kenyanske medhjelperne vi skal arbeide videre med. Hellen, Caro, Dorcus, Julias og Seline kommer fra to av KN’s partnerorganisasjoner og vi fikk fort inntykk av at dette var engasjerte ungdom som vi gleder oss til å arbeide videre med. Forøvrig fikk vi også møte resten av KN staben.

- Ivar -

foto: I. Barane

Bare litt info, saann helt enkelt:)

Vi haaper at folk kan ta seg tid til aa legge igjen flere kommentarer paa bloggen vaar:) All tilbakemelding er god tilbakemelding!

Og naar det kommer nye innlegg i bloggen saa er det en god del, siden vi ikke har saa veldig god tilgang til nett hele tiden. Saa dere maa se paa 'older posts". Mange blir lagt ut samme dagen:)


Ellers kan vi nevne at vi reiser til et slags barnehjem i morgen, for aa jobbe for KN. Det blir bra, tror vi! :)

Snakkes!

-global mission-

Magesjau

I dag våknet Fanny, Elin og Torill opp med skurrende mager...uff og uff... Fanny ble sengeligende ett par timer, mens Elin var over midels bra og Torill var godt under middels bra.. Man kan vel si det meste som kom ut var av flytende kvalitet!

Ordtaket vårt lyder som følger: Ikke slipp en fis sør for Sahara. Du vet aldri hva som følger med...

Ei linselus!

Ivar prøver her forgjeves å ta på seg linser:p Kjipt med alt det støvet som surrer, eller hva, Ivar?

The Rhino!

Blant de såkalte "fem store" var neshornet noen av de vanskeligste å få tatt bilde av. Men vi hadde en glimrende sjåfør som tok oss til alt av dyr vi kunne se:)

Stor Quiz!!

Vi har tenkt å ha ett par quiz-spørsmål som vi legger ut av og til, alt etter om nettkafeene er åpne... :)

Dere må gi svar på kommentar-siden og så skal det kåres vinner når vi kommer hjem:) Og det er vil være gaver med i potten! Husk å skrive navn...


Turens første spørsmål (med alternativer) lyder som følger:

Hvor ble denne skruen funnet?

a) I maten til Torill.
b) I vannet til Espen.
c) I flokene til Elin.

Ivar øver på sitt løvebrøl etter at han ble inspirert av løven som luktet på oss ute i bushen:)

Face to face with...

The lion! Den dovne, men nokså barske kattepusen lusket lenge rundt bilene våre og så på oss bare en halv meter unna. Det var helt utrolig spesielt! Litt skummelt kanskje...?

Best of...Do-pauser!

Masaiene

Før vi stakk ut i bushen på fredag, besøkte vi en Masaï landsby. Der ønsket de oss velkommen med å danse en krigerdans for oss. Etterpå fikk vi omvisning inne i landsbyen. Vi fikk også muligheten til å teste våre pruteegenskaper i landsbyens egne lille souvenirsjappe...

"Torill, jeg så en kar i skogen!"

Da vi satt i bilen og letet etter løver og elefanter ute i Maraï Mara, så Marthe bort på meg noe alvorlig. -Du, jeg tror nettopp jeg så mamma. Jeg tror kanskje jeg hallusinerer! Har sett 5-6 dyr sm ikke var der...

Dette er altså bevis på at malairatabelettene vi fikk kunne gi oss hallusinasjoner... Men til nå er det bare marthe som har sett gule søppelposer i bushen.

~~Torill~~

på en liten safarisnurr!

Elin fikk problemer med å se forskjellen på dyra da sjiraffer ble til sebra og strutsen ble en løve....

Et dikt om strømmen i bushen...

Da global mission
skulle slå på switchen
ble leiren helt svart
vi måtte ta fram vårt kart.

Det eneste lys som var igjen
var lyset som skinte fra pc'n (eller mac'en), vår venn!

~~Torill~~

Stor kos i bushen!

Etter middag tok Ivar, Elin, Fanny og jeg med oss stolene og satt oss under den stjerneklare himmelen med tente sigarer. Det var kjempefint! Og da månen gikk ned kunne vi se melkeveien:) I det sigaren var slokna, var det på tide og legge seg før vi igjen skulle opp og jakte på løver og elefanter.

~~Torill~~

varm dusj får man ikke i byen, men...

Under safarioppholdet vårt i Masaï Mara, bodde vi på Mara Spring Camp. Her sov vi i koselige telt og dusjet i VARM DUSJ! Her er varmtvannsberederen!

Hompetitten Hompetatten har fått en ny betydning!

Man kan ikke si at statens vegvesen har vært i kenya! Da vi var på safari, var veiene noe av det mest humpete jeg har vært bort i, noen gang! Men med godt humør så ble det hele ganske så festlig! Høydepunket var vel å stå i bilen da man kunne late som man surfet...oh yeah:)


~~Torill~~

Kokken er toppen!

Ut på tur med egen kokk. Ikke dårlig det? Sylvester lagde veldig god mat og gav oss næring for dagen da vi hadde svidd av 10-12 timer ute på safarien. Og den frokosten..! Nam nam:)


Kvaheri! -Torill-

et esel her...og et esel i grøfta..

The Donkey died...
Kjøreturen til masai mara endte med en kraftig bulk på en av bilene da eselet fant det for godt å ende sitt liv. Vår guru Ivar, var raskt ute med kamera og fikk et knall bilde!
R.I.P.

Special price for you, my friend!

På vei til Masaï Mara stoppet vi på flere turistsjapper hvor de solgte rekke opp og rekke ned med souvernirer - alt fra masker, skjold og spyd til smykker, armbånd og pynteting. Vi kan vel si at Lisa har blitt en reser på pruting når hun får presset prisen ned til 10% av det den i utganspunket var..

Put on your safari shoes and load your batteries

Onsdag 24. januar: Nå skal vi ut på safari! Vi drar til Masaï Mara i dag og blir der to dager, før vi på fredag åker videre til Nakuru. Egne sjåfører har vi og! Dette blir knall!


-Elin-

Give me a buzz!

Jomba! Her er telefonlista over de kule folka i Nairobi:)

Ivar +254 736899766

Elin +254 736899760

Evy +254 736899772

Lisa +254 736899775

Silje +254 736899777

Marthe +254 736258078

Torill +254 736258079

Fanny +254 736257404

Hvis dere ringer via skype, saa koster det 2 kr/min. Rig naar dere vil! Det gleder vi oss til!

-Global Mission-

Tanker for fremtiden

I morgen tidlig går veien mot safari. Som de kløpperfotografene vi forteller oss selv at vi er klør allerede avtrekkerfingeren etter å skvise inn praktbilde etter praktbilde.

Først ut venter derimot en 6-timers biltur frem, og godt er det ikke si hvor gira folk er på hyperfotografering etter en slik utholdenhetsprøve (sikter spesielt til feminine blærekapasiteter akkurat nå).

Så langt har alt gått herlig bra. Ingen mistet koffertene sine, ingen har blitt ranet, drept, voldtatt, plaget, banket opp, arrestert, siktet for terrorisme eller steinet. Heller ikke har noen pådratt seg diaré, salmonella, solstikk, malaria, gulfeber, typhoidfeber, feberfeber, annen feber, matforgiftning, skulkesyke eller musearm (oppdateringer følger).

Vi er endelig her, vi er endelig i Afrika! Selv om Bjerkelysavnet ligget baki øyekroken som et telys ingen tilsynslærer tok seg bryet med å slokke, brenner nyskjerrighet, iver og gleden over å få oppleve Kenyas magi like klart som undertegnedes hjemmesnekrede nyttårsrakett fra noen år tilbake.

Vi gleder oss til å komme tilbake, men gleder oss desto mer over å få være her helt til vi drukner i bilder av Afrikadyr, Afrikamennesker, Afrikalanskap og Afrikating.

Borte bra men hjemme best? Gresset grønnere på andre siden av stillehavet? Vi regner uansett med å ha mang en spennende historie å fortelle når vi endelig kommer tilbake... Og sålenge får dere kose dere med kjaptskrevne bloggeting som dette. --*Espen*--

World Social Forum

En gjeng på fire pluss lærer tok turen til World Social forum, der dagen ble tilbragt med stands, souvenirforhandlere og mye festlig opplegg blant de ulike delegasjonene fra ulike hjelpeorganisasjoner og politiske pressgrupper. Akrobatikk var ogsaa paa menyen.

Undertegnede var selv ute av stand til å finne Kirkens Nødhjelp eller Grameen Bank representert der, men hva sistnevnte angår føler vi at vi vet mer enn nok, og førstnevnte vil vi nok stifte nært bekjentskap til i løpet av turen.

-Espen-

Kenya,, -Endelig!

Etter den 12 timer lange flyturen var folk klare for halvannet døgn med total rekreasjon, -noe vi selv føler at vi har fått svært bra til.

Temperaturen her ligger på rundt 20-30 plussgrader om dagen og gir perfekt bruningsvær. Kvelden ligger på nærmere 10-15 grader og gir en herlig avrunding på en ellers innholdsrik dag. Etter eksempelvis i dag er alle småslitne og riktig så trøtte, og gleder seg nok til herlig putegymnastikk (ikke av typen tell-antall-bein-og-del-på-to, dersom noen tenkte i de baner) i lunt sommervær.

Turdeltager Fanny beskrev været så herlig som «en deilig vårdag i Mai, mens eksamen ligger i fjern fremtid og stranda og fotball-løkka er en sykkeltur unna» (sitatfeil kan ha forekommet).

Videre er samtlige nordmenn med på turen behagelig overrasket over matprisene her på YWCA (ikke YMCA. Det var ikke rom for oss i herberget. Moral: Ikke bestill hotell i Afrika over nettet). En hamburger går for eksempel for 7 kroner mens kjøttbiter i saus med ris og grønnsaker pluss fruktsalat til dessert og to flasker Coca Cola går for 25 kroner, sånn cirka.

Bra begynnelse, mener naa jeg! ---** Espen **---

På krykker i Kenya!

Jeje. Da var det hele i gang! Selvfølgelig klarte jeg å tråkke over ganske så kraftig tre dager før jeg dro hit, noe som har ført til at jeg i går humpet rundt i Nairobi på krykker. Det er rart hvor mye oppmerksomhet man får bare ved å ha tråkka over litt. ”What have you done with your leg?” spør de stadig vekk disse imøtekomne kenyanerne. For de er veldig hyggelige. Men det kan jo også tenkes at jeg får en del oppmerksomhet fordi jeg er en smule hvitere enn de innfødte her. Men uansett; i dag skal vi til Masai Mara på safari, og da tror jeg rett og slett at krykkene kan dumpes! Juhu!

Tok forresten mi første dusj i Afrika i stad – en iskald opplevelse, men oppfriskende. Nå føler jeg meg til og med litt fresh!

- Elin -

Mitt første (kamera)møte med de innfødte.

Da noen av oss var på World Social Forum i dag, tok jeg mot til meg og oppsøkte en dame jeg ville ta et bildet av. Det resulterte i en del bilder av både henne og hennes venner, og en masse mailadr og navn. De var kjempe koselige og interessante mennesker som hadde mye å fortelle. Nå blir det mye enklere å ta skrittet neste gang:)

PS. vi ble til og med bedt hjem på kaffe av en dame som syntes vi var veldig snille og hyggelige! Og hun ble skremt av de 20 minus som dere hr hjemme.... :)

~~Torill~~

Den varme morgenen ble fort isende kald!

Dagen etter mye svette og lange timer, skulle jeg starte morgenen med en god dusj. Etter fem minutter med venting på varme måtte jeg stikke hodet under det frosne kaldvannet! Det er den korteste dusjinga jeg noen gang har hatt!! Og i tillegg var det en mann i nabodusjen! Men nå må jeg vel gå og ta en ny dusj.....brrrrrr!!!!

Hilsen Sørsandmo:D

PS. Hei alle kjente og kjære!!! Klem:)

Hvordan noen timer på en flyplass kan være med Elin, den inhabile.

Som dere sikkert har skjønt, så har Elin klart å skade foten rett før avreise så det ble koffert, kamera og krykker på henne. Ettersom Amsterdam flyplass er en av de støste i verden, var det et stykke å gå... men global kan nå sitt og etter litt speiding, satt Elin plutselig i en rullestol! Og jeg, Torill, nevnte meg selv som sjåfør av denne merkelige konstruksjonrn på fire hjul. Allerede etter to minutter small det godt da vi kjørte rett i heisdøra, men det gikk bra:)

Jeg så jo min mulighet i å ha det litt moro og tok derfor med meg Elin med på shopping i trange reoler. Hehe. Så min utfordring var å smyge stolen mellom reolene, mens Elin hadde det litt vanskelig for å betale ved disken når hun satt bare 40 cm over gulvet. I forbifarten fikk vi med oss ei notisblokk til undertegnede som vi fant ut vi heller bare kunne "ta" enn å stå en halvtime i kø..... og heller ei maten kunne vi spise i ro og fred. Så vi tok like godt med oss fat og brett og stakk avgårde til gaten, hvor det var 'instappen' eller boarding som det også heter. Køen gikk i sneglefart så jeg tok på meg "pensmilet" og fikk oss med i 1st class innsjekkinga. Alt går an når man har en inhabil med seg;)

Så gjenstod det bare noen timer på flyet før vi kunne si "dere, nå er vi jammen i Afrika!!"

Som avsluttende setning vil jeg bare si; ta med krykker når du skal på tur!! Alt går så fint da:)

-Torill-

Forventninger

Vårt "mission" med kenyaturen er å ta bilder for Kirkens Nødhjelp. Så mye mer enn det vet vi egentlig ikke, annet enn vi at vi skal på safari første uka.
Men en del forventninger har vi:

Vi skal fly tilsammen 12 timer. Den lengste etappen er på 10 timer. Vi forventer:

-En festlig, sukkerdopa Charlotte
-Snorking og sikling!
-Ømme romper
-Å bli sinnsykt rastløs
-Irriternde sidekamerater
-Varmesjokk når vi går ut av flyet i Nairobi!

Første uka er det safari. Det gleder vi oss til! Vi håper vi får se dyrene i Afrika og alt de har å gjøre:) Også håper vi at vi ikke blir spist!

Til hele turen genelt forventer vi:

-Mageproblemer
-Tyveri
-Å bli solbrent
-Rar og uvant mat
-Masse insekter
-Migrene og andre sykdommer
-Vanskelig doforhold
-Spennde motiver
-Hyggelige folk
-Og sist med ikke minst, masse spennende opplevelser!

Så håper vi at dette blir en kjempe tur!!

Pakkehysteri: Fra oss Gutta til oss Gutta

En ting som må sies i forbindelse med Global Image-klassens tur til Kenya er at gutta er i brutalt mindretall. Faktisk er vi kun en elev og en lærer i gjengen vår på ti som tar turen til Kenya.

Likevel ønsker vi nå å gi innsyn i en av Oss Guttas utrolige eviggrønne kvaliteter; evnen til forenkle pakkelista!

Disse tingene er MUST:

-Impregnert myggnetting

-Kamera+lader

-Pass, vaksinasjonskort

-Penger, gjerne i store kvantiteter
-Malariatabletter og evt andre gøye medikamenter

Ting du definetivt bør ha i bakhodet (og i reisesekken):

-2 skjorter (En bør være fin/anstendig, en annen som bør være praktisk/snazzy)

-2 bukser (fin, snazzy)

-Deodorant, tannbørste

-Mobil+lader

-Rikelig med sokker og undertøy

-Barberting, for oss som ikke ønsker helskjegg

Ting som er ganske så valgfrie:

-Godt humør

-T-skjorte med DDE-logo

-Tufte-skjerf

-iPod med autentisk amerikansk listepop

-Norsk turistjuggel til å gi bort

-Flygodt, gjerne Sørlandschips

-Knekkebrød, for alle oss som ikke stoler på fremmed matkultur

-Klesvaskting

Håndkle med norsk, masseprodusert solnedgang

-Kosedyr, for den mannlige mannemann!

Pakkehysteri: Jentenes versjon

Kun én uke igjen – og vi har bare så vidt begynt å pakke. Hva skal man egentlig ta med seg på en slik tur? Vi skal jo tross alt være borte i en måned! Alt fra solkrem og myggnetting, til truser og gode sko må med. Men det er ikke så lett når vi er åtte jenter (+ Espen) som er vant med dusjing hver dag, hårspray, overflod av klær og god tid på badet. Det er åpenlyst at vi må kutte ned på de fleste av disse godene.

Når det gjelder klærne bør disse også være ganske anstendige. Spesielt for oss jenter som hverken vil ha en frier på hvert hjørne eller bli stemplet som litt mer løsaktig enn normalt. I fremmede kulturer er det ofte viktig å dekke seg til fra skulder til kne.

For oss fotografer er kanskje kamera det viktigste vi tar med. Men med kamera følger også en hel del ekstrautstyr – lader, linser, stativ, minnekort, pc, brennecd’er, og mye mer. Og alt dette skal ned i en eneste koffert.

Men må man så må man. Det mest spennende med hele dette pakkehysteriet er vel å se hvor mye vi har med på returen tilbake til Norge…

Flyturen

Etter 12 timer i et lite flysete er nok rompa noe doven og rar. Hva kan man finne på i en Airbus?

Noen av oss gruer oss nok litt til 9 timer i strekk på flyet. Vi starter med en kort og grei flytur fra Oslo til Amsterdam, så 1,5 times venting før reisen går videre til Nairobi. Vi har funnet ut en del ting vi kan gjøre for å få tiden til å gå:

- Man kan teste forskjellige sittestillinger.

- Skrive ferdig handlelista til jul.

- Bowling nedover midtgangen.

- Pugge ulike valutaer og lære seg ”hvor er nærmeste toalett” på ulike språk.

- Man kan utforske en flyvertinnes utholdende høflighet, ved gjentatte trykk på den knappen over hodet.

- Dubbe B-filmen som surrer over hodene våre.

- Prøve å koble til playstation til skjermen.

- Knipse bilder av ALLE på flyet. (portrett)

- filme de sovende

- Tegne briller og bart på de sovende

- Konkurranse om hvem som kan drikke mest vann uten å gå på do.

- Brodere initialene på sete ryggen forann oss.

- Skrive ned alle samtalene som blir ført rundt oss.

- trykke på alle flyvertinne knappene over alle setene mens vi går nedver midtgangen.

- fortelle flyvertinnen at hele skolen har flygning som valgfag og spørre om vi kan få styre flyet på grunnlag av dette. I det minste få se cockpiten

- tegne selvportrett

- Gi så mange som mulig en klem.

- ta ansiktsmaske og pedikyr.

- gymnastikk i midtgangen.

Lykke til! =)

Vaksinasjoner

Som forberedelser til turen måtte vi får noen stikk i armen. For oss som aldri har vært utenfor Europas grenser ble det en del stikk. Gulfeber, hepatitt A+B og Tyfanoid vaksiner måtte alle med for at vi skal få mest ut av oppholdet vårt. Ikke nok med slappe armer, vi måtte også drikke noe av det ekleste du kan tenke deg, kun for at det skulle komme ut i den såkalte faste formen. Hvis du liker blandingen av brustabletter og tran, så anbefaler vi Afrika.

God tur!

Global Image - Foto Mission

22. januar reiser Global Image Mission fra Bjerkely folkehøgskole på tur til Kenya i Afrika. Hvem vi er? Vi er halvparten av Global Image-klassen, og heter Torill, Espen, Fanny, Evy-Mari, Charlotte, Marthe, Silje, Lisa, Elin og Ivar. Vi skal på safari, oppleve Afrikas natur og dyreliv, bli kjent med ungdom i Nairobi og ta masse bilder. Vi skal ikke bare oppleve men vi har også et spennende oppdrag. Vår "mission" er å ta masse bilder for Kirkens Nødhjelp og det viktige arbeidet de driver. Bildene vil KN bruke i markedsføring av sine prosjekter, Vi gleder oss noe sinnsykt til turen, og her på denne bloggen kan dere følge oss underveis. Her kommer vi til å legge ut små glimt fra turen, dele bilder og erfaringer fra det vi opplever. Vi snakkes!

Hilsen Global Image - Foto Mission 2007