Som dere sikkert har skjønt, så har Elin klart å skade foten rett før avreise så det ble koffert, kamera og krykker på henne. Ettersom Amsterdam flyplass er en av de støste i verden, var det et stykke å gå... men global kan nå sitt og etter litt speiding, satt Elin plutselig i en rullestol! Og jeg, Torill, nevnte meg selv som sjåfør av denne merkelige konstruksjonrn på fire hjul. Allerede etter to minutter small det godt da vi kjørte rett i heisdøra, men det gikk bra:)
Jeg så jo min mulighet i å ha det litt moro og tok derfor med meg Elin med på shopping i trange reoler. Hehe. Så min utfordring var å smyge stolen mellom reolene, mens Elin hadde det litt vanskelig for å betale ved disken når hun satt bare 40 cm over gulvet. I forbifarten fikk vi med oss ei notisblokk til undertegnede som vi fant ut vi heller bare kunne "ta" enn å stå en halvtime i kø..... og heller ei maten kunne vi spise i ro og fred. Så vi tok like godt med oss fat og brett og stakk avgårde til gaten, hvor det var 'instappen' eller boarding som det også heter. Køen gikk i sneglefart så jeg tok på meg "pensmilet" og fikk oss med i 1st class innsjekkinga. Alt går an når man har en inhabil med seg;)
Så gjenstod det bare noen timer på flyet før vi kunne si "dere, nå er vi jammen i Afrika!!"
Som avsluttende setning vil jeg bare si; ta med krykker når du skal på tur!! Alt går så fint da:)
-Torill-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar